Vår alles kjære Terje døde søndag 1. juli 2012, nær 57 år gammel.
Det er nok først og fremst som en gutt som hørte bygda til, og som alle var glade i, vi vil minnes Terje.
Han var overalt i bygda med sykkelen sin, og var velkommen overalt.
Terje var heldig og hadde flere «jobber». Han var bussarbeider, butikk-medarbeider, postarbeider og tildels bankmann. Å sette han til jobber som krevde tillit var ingen problem. Han var pliktoppfyllende, og var fullt ut til å stole på. Å sette han til å bringe verdipost og penger var ingen risiko. Han var ansvarsfull og gjorde det han fikk beskjed om. Han hjalp Ranveig på posten, Arild og senere drivere av butikken som ryddegutt. Tomflaskene ble sirlig tatt hånd om. (Nåde den som blanda seg).
Men den «store» jobben hadde han nok som bussmann, sammen med Lars-Erling, Sverre Halle og Geir. Han kan nok skryte på seg en fartstid på nærmere 40 år. Først på «Flemmaruta» som den populært ble kalt. Der fungerte han som melkespann-lemper. Der kunne han jobbe selvstendig med å lempe inn i bussen melkespanna som skulle på meieriet, og ut igjen på hjemturen. Geir satte spanna frem i rekkefølge, Terje lempa de etter tur på rette melkeramp. Det sparte sjåføren for mange turer bak i bussen, ettersom han fulgte med i speilet om rette spann ble satt ut. Han fungerte rett og slett som 2.mann på ruta. Han var til god hjelp.
Terje fikk også noen turer til Kristiansund og Molde.
Terje arvet sjåføruniform fra onkel Johannes i Oslo. En episode som kan nevnes er en dag da Terje var med Lars-Erling til Molde. Lars hadde flere ærend, så Terje ble stående utenfor bussdøra i full uniform, med lue og billettveske. Det var nok ikke fritt for at enkelte passasjerer lurte på hvem som var sjåfør den dagen.
Vi kunne spørre oss hvordan Terje klarte å holde rede på hva klokka var. Hvordan kunne han vite når bussen gikk, butikken åpnet, osv. Han hadde tydelig et system. Vinters tid kunne han følge med da det ble lys i fjøset til Steinar, men sommers tid kunne det bli verre.... Vanligvis var han ute i god tid. Ofte kunne han stå i 1-2 timer gjerne å vente før bussen kom.
Einar Aspås med dyretransporten, (Basbås), var en annen Terje satte høyt.
På kveldstid og på helg var Terje stadig på farten med sykkelen sin. Han hadde sine faste plasser han besøkte. Også der kunne han fungere som ryddegutt. Aviser som lå rundt om, ble raskt ryddet opp i.
Det er nok riktig å si at livet Terje levde hadde livskvalitet. Alle var glade i han, og alt han gjorde ble godtatt. Kyss og klem i massevis. Terje var Terje!
Vi lyser fred over Terje sitt minne!
-Gunn-
